NOTER
1 G Baker, "Bush�s Tough Stand", Financial Times, 31. mars 2001.
2 The National Security Strategy of the United States of America, september 2002, www.whitehouse.gov, ss1, 30.
3 A Lieven, "The Push to War", London Review of Books, 3. oktober 2002, s. 9.
4 T Blair, "Doctrine of International Community", tale i Economic Club of Chicago, 22. april 1999, www.fco.gov.uk . For en kritikk se A Callinicos, Against the Third Way, Cambridge 2001, kap. 3.
5 C Rice, "Campaign 2000 - Promoting the National Interest", Foreign Affairs, jan/feb 2000 (online-utgaven), www.foreignpolicy2000.org .
6 E Luttwak, Strategy, Cambridge MA 2001, s. 89. Luttwak er en skarp og særegen amerikansk konservativ som først utviklet sin versjon av dette begrepet i The Grand Strategy of the Roman Empire, Baltimore 1976.
7 N Bukharin, Imperialism and the World Economy, London 1972. Selvsagt har det vært økonomisk rivalisering mellom stater før imperialismens epoke: et størst mulig bytte var et viktig motiv i konfliktene mellom de europeiske maktene fra 15-hundretallet og framover. Men det var bare i Holland - og seinere England at de konkurrerende opererte ut fra et kapitalistisk økonomisk fundament - noe som ga dem en fordel i forhold til sine absolutistiske rivaler. På en måte var det som skjedde på 19-hundretallet at den engelsk-hollandske modellen var blitt generalisert i forhold til massiv industrialisering og økt organisering av kapitalen. Se A Callinicos, �Bourgouis Revolutions and Historical Materialism�, i P McGarr og A Callinicos, Marxism and the Great French Revolution, London 1993. Mer om den marxistiske teorien om imperialisme sin samtidige relevans finnes i A Callincos �Marxism and Global Goverance�, i D Held og A McGrew (red), Governing Globalization, Cambridge 2002; og A Callinicos, An Anti-Capitalist Manifesto, Cambridge 2003, s. 50-65.
8 Se Ahmed Rashids beskrivelse av de seineste økonomiske og militære konfliktene om Afghanistan, Taliban: Islam, Oil and the New Great Game in Central Asia, , London 2000. Gore Vidal, som er en god kritiker av USA-imperialismen, har nylig lagt fram en forsiktig utgave av en konspirasjonsteori som fokuserer på Washingtons tilsynelatende klossethet 11. september: �The Enemy Within�, The Observer, 27. oktober 2002.
9 For en systematisk analyse se J Rees, �Imperialism: Globalisation, the State and War�, International Socialism 93, 2001.
10 P Kennedy, The Rise of the Anglo-German Antagonism, 1860-1914, London 1980.
11 Se for eksempel, I Kershaw, Hitler 1936-1945: Nemesis, London 2000, kap. 5 og ss. 400-407, 517, 528-530.
12 Se spesielt A Callinicos m.fl., Marxism and the New Imperialism, London 1994 og G Achcar, �The Strategic Triad�, gjengitt i T Ali (red), Masters of the Universe?, London 2000.
13 Se C Harman, Explaining the Crisis, London 1984, kap. 3 og R Brenner, �The Economics of Global Turbulence�, New Left Review (I) 229,mai/juni 1998.
14 Se for eksempel, KE Calder, Asia�s Deadly Triangle, London 1997.
15 JJ Mearsheimer, The Tragedy of Great Power Politics, New York 2001, s. 398.
16 JJ Mearsheimer, New York 2001, s. 400. Mearsheimer argumenterer for at hegemoni bare kan oppnås på et regionalt og ikke globalt nivå: USA - som Storbritannia tidligere, balanserer mellom hegemoner, og beskyttet av havene forsøker de å hindre at regionale hegemoner vokser opp i Europa og Asia - se kap. 2, 4, og 7. Denne veldig snevre forståelsen av hegemoni kommer delvis av at Mearsheimer sidestiller hegemoni med fullstendig politisk dominans: �En hegemon er en stat som er så sterk at den dominerer alle andre stater i systemet� - JJ Mearsheimer, New York 2001, s. 40. I tillegg til andre svakheter ser denne definisjonen bort fra den økonomiske dimensjonen av makt (unntatt som kilde til politisk-militær styrke - se JJ Mearsheimer, New York 2001, kap. 3). Men kapitalistiske stater har ikke bare geopolitiske målsetninger, de vil også styrke kapitalen som finnes innenfor deres territorium. Jeg bruker begrepet �hegemoni� til å refereres til kapasiteten den sterkeste staten i et område har til å få andre stater til å støtte sine geopolitiske og økonomiske målsetninger - selv om denne evnen alltid både er relativ og under utfordring. For en kritisk gjennomgang av Mearsheimers analyser, se P Gowan, �A Calculus of Power�, New Left Review (II) 16, juli/august 2002.
17 Z Brzezinski, The Grand Chessboard, New York 1997, s. 159 - se kap 6. Selv om Henry Kissinger deler den samme grunnleggende forståelsen av USAs geopolitiske situasjon mener han at �Kina er i ferd med å bli en supermakt� - H Kissinger, Diplomacy, New York 1994, s. 826.
18 C Harman, �Beyond the Boom�, International Socialism 90, 2001; og R Brenner, The Boom and the Bubble, London 2002.
19 J Rees, �NATO and the New Imperialism�, Socialist Review, juni 1999, G Achcar, "Rasputin Plays at Chess" og P Gowan, �The Euro-Atlantic Origins of NATO�s attack og Yugoslavia�, begge i T Ali (red), London 2000.
20 A Callinicos, �The Ideology of Humanitarian Intervention�, i T Ali (red), London 2000.
21 Z Brzezinski, New York 1997, ss.10, 198. Brzezinskis "geostrategi" for Eurasia er influert av Halford Mackinder. Se H Mackinder, Democratic Ideals and Reality, London 1919.
22 R Kagan, �Multilateralism, American Style�, Washington Post, 13 september 2002.
23 Sitert i C Johnson, Blowback, New York 2000, s. 217.
24 SP Huntington, �The Lonely Superpower�, Foreign Affairs, mars/april 1999 (online-utgaven), www.foreignpolicy.org .
25 Se Johnsons forbløffende profetiske kritikk av amerikansk imperialisme i C Johnson, New York 2000.
26 �The President�s State of the Union Address�, 29. januar 2002, www.whitehouse.gov .
27 J Bolton, �Beyond the Axis of Evil�, 6. mai 2002, www.state.gov .
28 R Wolff, �The Bush Doctrine�, Financial Times, 21. juni 2002.
29 �Remarks by the President at 2002 Graduation Exercise of the United States Military Academy, West Point, New York�, 1. juni 2002, www.whitehouse.gov .
30 National Security Strategy, september 2002, s. 6.
31 For en velinformert journalistisk framstilling, se A og P Cockburn, Saddam Hussein: An American Obsession, London 2002.
32 C Rice, �Campaign 2000 - Promoting National Interestå, januar/februar 2000..
33 Intervju i Financial Times, 23. september 2002.
34 Nyttige oversikter over administrasjonens verdenssyn kan finnes i N Lemann, "The Next World Order", The New Yorker online edition, 1. april 2002, www.newyorker.com ; F Fitzgerald, "George Bush and the World", New York Review of Books, 26. september 2002; og A Lieven, 3. oktober 2002.
35 Se Fred Hallidays gjennomgang av USAs kontrarevolusjonære offensiv i løpet av 1980-tallet i F Halliday, Cold War, Third World, London 1989.
36 H Kissinger, New York 1994, s. 774.
37 A Shlaim, The Iron Wall, London 2001, s. 487.
38 Sitert i J Mearsheimer, New York 2001, s. 386.
39 F Fitzgerald, 26. september 2002, s. 81.
40 F Fitzgerald, 26. september 2002, s. 84.
41 J Fallows, "The Unilateralist: A Conversation With Paul Wolfowitz", The Atlantic Monthly online edition, mars 2002, www.theatlantic.com .
42 P Wolfovitz, "Bridging Centuries: Fin de Siècle All Over Again", The National Interest online edition 47, 1997, www.nationalinterest.org 43 Sitert i N Lemann, 1. april 2002.
44 Project for the New American Century, Rebuilding America�s Defenses, www.thenewamericancentury.org , s. 1.
45 J Fallows, mars 2002.
46 For to svært ulike vurderinger av den militære effekten av strategisk luftkrig, se E Luttwak, Cambridge MA 2001, kap. 12; og J Mearsheimer, New York 2001.
47 Sitert i R Wolf, "Technology Brings Power with Few Constraints", Financial Times, 18. februar 2002.
48 "Saddam�s Ultimate Solution/Richard Perle Interview", 11. juli 2002, www.pbs.org . Tallet på 40 000 siteres i E Boehlert, "The Armchair General", Salon.com News, 5. september 2002, www.salon.com .
49 Sitert i F Fitzgerald, 26. september 2002, s. 84.
50 "Saddam�s Ultimate Solution/Richard Perle Interview", 11. juli 2002.
51 A Lieven, "After the Attacks: America�s New Cold War", The Guardian, 28. september 2001.
52 R Kagan, "Power and Weakness", 2002, www.ceip.org .
53 R Kagan, 2002. Den store tyske 1800-tallsfilosofen Immanuel Kant forsøkte å definere under hvilke forhold et krigsherjet Europa kunne oppnå "evigvarende fred"
54 Se for eksempel R Cooper, "Reordering the World", 2002, www.fpc.org.uk .
55 R Kagan, 2002. Det er selvsagt ikke sant at EU har overvunnet nasjonale motsetninger, se særlig Alan Milwards klassiske The European Rescue of the Nation State, London 1994.
56 Financial Times, 21. september 2002.
57 "Schröder Should Quit to Heal Ties", Reuters, 1. oktober 2002, www.alertnet.org .
58 National Security Strategy 2002, s. 26-27.
59 Project for an American Century 2000, s. 8.
60 Financial Times, 25. oktober 2002.
61 WM Arkin, "Secret Plan Outlines the Unthinkable", Los Angeles Times, 10. mars 2002.
62 Se for eksempel hovedsaken "From Suez To The Pacific", The Guardian, 8. mars 2002.
63 National Security Strategy 2002, s. 29.
64 National Security Strategy 2002, s. iv, 17, 1.
65 RH Wade, "The American Empire", The Guardian, 5. januar 2002.
66 P Gowan, The Global Gamble, London 1999.
67 R Brenner, The Boom and the Bubble, London 2002, kapittel 2 og 4. Jeg har også dratt nytte av å høre på et foredrag Bob Brenner holdt på bokhandelen Bookmarks i London 29. oktober 2002.
68 R Brenner 2002, s. 222.
69 R Layard, "Britain Will Pay The Price Of Exclusion", Financial Times, 15. oktober 2002. Forskjellen på de to målene er viktig fordi arbeidere i USA og Storbritannia jobber mange flere timer enn arbeidere på kontinentet, slik at produktiviteten målt med produksjon per hode får enkelte lands økonomiske prestasjoner til å se bra ut og produksjon per time andres.
70 M Wolf, "Berlin�s Turn To Suffer A Trap Of Its Own Invention", Financial Times, 23. oktober 2002.
71 De økonomiske rivningene mellom USA og Japan er også svært reelle, men har til nå vært lagt lokk på, framfor alt fordi det fins mangeårige bånd bestående av gjensidig finansiell avhengighet hvor japanske selskaper og banker eier store summer amerikanske dollar, noe som på en og samme tid holder yen-kursen (og dermed prisen på japanske eksportvarer) relativt lav og hjelper USA å betjene et enormt betalingsunderskudd med resten av verden. Se RT Murphy, "Japan�s Economic Crisis", New Left Review (II) 1, januar/februar 2000.
72 E Boehlert "The Armchair General" , Salon.com News, 5. september 2002, www.salon.com .
73 Financial Times, 21. august 2002 og E Boehlert 5. september 2002.
74 M Leeden, "The Real Foe Is Middle East Tyranny", Financial Times, 24. september 2002. Conrad Burns, et republikansk kongressmedlem, argumenterer for partnerskap med Russland som en alternativ tilgang til olje, Financial Times, 11. oktober 2002.
75 Financial Times, 22. august 2002 76 Sitert i E Boehlert 5. september 2002.
77 A Lieven 3. oktober 2002, s. 8.
78 W Kristol og R Kagan, "Remember The Bush Doctrine", Weekly Standard, 15. april 2002.
79 Sitert i J Lobe, "A Right-Wing Blueprint for the Middle East", 4. april 2002, www.alternet.org .
80 "Remarks by National Security Adviser Condoleezza Rice on Terrorism and Foreign Policy", 29. april 2002, www.whitehouse.gov .
81 M Davis, Innledning på Marxism 2002, London, juli 2002.
82 MT Klare, "Bush�s Master Oil Plan", 23. april 2002, www.alternet.org .
83 R Khalaf, "A Troubled Relationship", Financial Times, 22.august 2002.
84 DE Sanger og E Schmitt, "US Has A Plan To Occupy Iraq, Officials Report", New York Times, 11. oktober 2002.
85 "don’t Mention The O-Word - Iraq�s Oil", Economist, 14. september 2002.
86 B Scowcroft, "don’t Attack Saddam, Wall Street Journal, 15. august 2002.
87 Financial Times, 27. september 2002. Ledende akademiske "realister" som anser det internasjonale systemet som et anarki hvor divkraften er den mellomstatlige kampen om makt, er også skeptiske til administrasjonens strategi. John Mearsheimer skriver for eksempel, "Den beste måten å knuse Al Qaida er ikke å bygge et verdensomspennende imperium tuftet på militær makt, men heller å tone ned USAs militære profil i verden og forbedre oppfatninga av landet i den islamske verden" - "Hearts and Minds", The National Interest 69, 2002, s. 16. Se også KM Waltz, "The Continuity of International Politics", i K Booth og T Dunne, Worlds In Collision, London 2002.
88 R Holbrooke, "High Road To Baghdad", Guardian, 29. august 2002.
89 R Kagan, "Multilateralism American Style", 13. september 2002.
90 For Brzezinskis syn, se for eksempel "Right and Wrong Ways To Wage A War", International Herald Tribune, 19.august 2002.
91 "Remarks by the President in Address to the United Nations Genral Assembly, New York, New York", 12. september 2002, www.whitehouse.gov . Se Anatol Lievens skarpe analyse, "America Has Put The UN In A No-Win Situation", Guardian, 13. september 2002.
92 A Shlaim, 93 Financial Times, 21. september 2002.
94 I Wallerstein, "Iraq War: The Coming Disaster", Los Angeles Times, 14. april 2002.
95 A Lieven, 3. oktober 2002, s. 8.
96 "Worldviews 2002 Survey of American and European Attitudes and Public Opinion", 2. oktober 2002, www.worldviews.org .
97 W Bello, "Unravelling of the Atlantic Alliance?", 25. september 2002, www.focusweb.org .
98 P Anderson, "Force and Consent", New Left Review (II) 17, september/oktober 2002.
99 P Anderson, september/oktober 2002.
100 Se P Anderson, "Renewals", New Left Review (II) 1, januar/februar 2000; og G Achcar, "The �Historical Pessimism� of Perry Anderson", International Socialism 88, 2000.
101 P Anderson, "The Antinomies of Antonio Gramsci", New Left Review (I) 100, 1976-1977, s. 78. For noen aktuelle betraktninger om enhetsfronten, se A Callinicos, "Unity in Diversity", Socialist Review, april 2002.
|