Bok

Avsl�rende om -Norges forhold til Israel

Jeg begynte på denne boka i oktober i fjor, lenge f�r �slakteren av Beirut� ble liggende i koma, og norske aviser og politikere viste kollektivt hukommelsestap om den forakten Sharon har vist for palestinere. I dag er denne boka viktigere en noen gang!

Publisert: 26.01.2006

Odd Karsten Tveit begynner der han slapp i forrige bok, �Alt for Israel�, i Libanon i 1978. For første gang er norsk FN-personell tilstede og f�r førsteh�nds kunnskap til israelernes brutalitet.

Tveit går langt i – forklare at nettopp snakk om en fredsprosess i Midtøsten var en hoved�rsak til at Israel angrep Libanon. Han skriver at for den israelske forsvarsminister, Ariel Sharon var �Fred farligere en krigå (s82). PLO m�tte aldri kunne måtes som palestinernes representanter i en fredsprosses. Med angrepet på Libanon ville Sharon �rense reiret av PLO - terrorister�. Den Palestinske frigj�ringsorganisasjonen m�tte knuses.

Israel-venner på -Stortinget

Tveit skriver utfyllende om de interne drakampene i det norske utenrikspolitiske miljøet. Vi møter den egenr�dige diplomaten Hans Wilhelm Longva, som i hemmelighet hadde den første politiske tiln�rmingen til Arafat og PLO. Noen f� innad i UD fikk vite om i redselen for – irritere Israels venner i Stortinget. Faktisk helt frem til Oslo-avtalen er i havn, kommer Tveit tilbake mange ganger til den sterke Israel-ståtte i deler av Arbeiderpartiet og selvf�lgelig Krf. Det tok lang tid f�r våre toppolitikere v�get – åpent anerkjenne palestinernes rettigheter, mye lengre enn andre land.

At Norge fortsatt var mest Israel-vennlige i Europa - forklarer hvorfor Norge i det hele tatt fikk en rolle i konflikten. Israel var forn�yd med den �norske bak-kanalen� fordi de regnet med – f� mye stårre uttelling for sine krav i Oslo enn i Washington.

Odd Karsten Tveit skriver fra hjernen, grundig og veldokumentert. Til tross for at han bruker mange selvopplevde episoder fra sin tid som NRKs korrespondent i Midtøsten er det fakta og detaljene som driver boka fremover. �Dette ser jeg som n�dvendig i denne konflikten, hvor propaganda og retorikk har vårt en vesentlig del av krigf�ringen�.

Leseren blir overlatt til seg selv – legge til egne f�lelser og reaksjoner. Hendelsene han skildrer er til tider hjerteskj�rende, ofte oppr�rende mens andre er temmelige absurde. Avsl�ringen av Karin Linstad, eller Max, som israelsk spion, er et eksempel. Et annet er samarbeidet mellom norsk politi og Mossad. Et s� n�rt samarbeid at politiinspekt�ren Iver Frigaard overhodet ikke tenkte at det var problematisk – ha med en Mossad-agent som han sa het �Tom Hansen� og var en person �som er ekspert på Midtøsten og som snakker arabisk� n�r han skulle intervjue palestinske flyktninger han mente hadde �interessante opplysninger�.

Det er utrolige lesning! Palestinerne ble ikke lurt av mannen med m�rke kr�ller og israelsk aksent! Avsl�ringene tvang Frigaard til – gå av.

S�peopera

Det er noe med – lese om mennesker og hendelser som er av nyere dato, og huske tilbake til de store ordene om �lille� Norges viktig rolle som �tilrettelegger� i den historiske freden mellom Israel og PLO. Virkeligheten blir nesten som en s�peopera. Definisjonsmakten l� helt og fullt i israelske hender mens Arafats svake posisjon i eksil og atskillelse fra Intifadaen på Vestbredden og Gaza gj�r ham desperat. Kombinert med ambisi�se norske politikere og diplomater, mer opptatt av eget etterm�le en noe annet, er det ikke rart at avtalen ble som den ble.

S�rlig de av dere som har blitt overasket over rabaldret SVs boikottutspill har skapt, og de mange �Israel venner� som kryper ut av Stortingskorridorene – med Fr.p i front, b�r ta tid til denne murstein av en bok – ca 700 sider. Det er vel verdt det. Tveit avslutter denne boka i 1996 og skriver �For norske regjeringspolitikere ble det i �rene som kom alle viktigst – holde Oslo- �nden i live – – ikke legge seg ut med Israel.� Noe vi ser enda 10 �r senere.

Susan Lyden

Print-versjon

Tips en venn:

Til toppen

Kommenter denne artikkelen (Krever innlogging).