Botida betyr mest for å få jobb

IFØLGE STATISTISK Sentralbyrå (SSB), var nærmere 20 prosent av innvandrerne fra Afrika arbeidsledige i februar i år. Det er en kjent sak at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken. Nyere forskning tyder på at den viktigste faktoren når det gjelder å få jobb, er botida i Norge.

Av: Bjørn Østby Publisert: 23.06.2004

En gjenganger i forklaringene, eller skal vi besvergelsene, på hvorfor ikke-vestlige innvandrere har store vansker med å få jobb, er at de ikke behersker det norske språket godt nok. At media gjentatte ganger har vist til velutdannede ikke-vestlige innvandrere som snakker flytende norsk og ikke får jobb etter ørten antall søknader, sier noe om at forklaringen er noe mer sammensatt. Rasisme og fordommer hos arbeidsgivere for eksempel.

Svein Blom, sosiolog ved SSB, har analysert data fra 13 flyktningekull bosatt i Norge i årene 1987-1999. Disse kullene er fulgt gjennom offentlige registre fra og med 1992 til og med 1999. Dette ble gjort for å få et bedre innblikk i hvordan økonomisk integrering av flyktninger forløper i en periode med økonomisk oppgang.

Blom har i en tidligere studie sett på betydningen av tidspunktet som innvandrere kom til Norge, og hva dette har å si for muligheten til å få ordinær jobb. Han så blant annet på flyktningekull som kom i 1987 og 1988 da det var høykonjunktur. Konjunkturene ble gradvis svekket fram til rundt 1993, og Blom konkluderte med at det han kaller kulltilhørigheten hadde størst betydning for å få jobb.

- Vi undersøkte blant annet kull som kom i 1987 og 1988 da det var høykonjunktur og fant ut at de fikk et "løft" som vedvarte i åra som fulgte.

Blom forteller at denne konklusjonen fikk kritikk og ble utfordret faglig. Kullene fra 1987 og 1988 var med i de 13 kullene i perioden som ble analysert fra 1992-1999. Denne perioden var også en oppgangsperiode.

- Alle kullene dro fordel av denne oppgangsperioden. Vi fant ut at konjunkturene for hvert år hadde selvstendig kraft.

Men da Blom undersøkte effekten av tre variable i datamaterialet - året flyktningene kom (kulltilhørighet), periode (observasjonsår) og botid, ble bildet et annet.

- Konklusjonen på spørsmålet om virkningen av de forskjellige effektene blir da en annen. Vi finner nå at botiden er den av de tidsrelaterte variablene som virker mest inn på sjansen til å være i ordinært arbeid. Jo lengre botid, desto større er sjansen til å være sysselsatt når andre faktorer holdes konstant.

Svein Blom understreker at selvfølgelig er det ikke botida isolert som er viktig, men det at flyktningene med tiden tilegner seg landets språk og kultur, etablerer sosiale kontakter til medlemmene i majoritetssamfunnet, får brukt sin tidligere utdanning osv.

- Noen nasjonalitetsgrupper gjør det skarpere enn andre. Blant annet tamiler og chilenere som kom med kullene på slutten av 80-tallet.

Sosiolog Liv Anne Støren ved Norsk Institutt for studier av Forskning og Utdanning (NIFU), har nylig kommet med en rapport som viser at ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning har mye større sjanser for å bli arbeidsledige etter utdanningen enn etniske nordmenn.

Dataene er hentet fra NIFUs kandidatundersøkelse i 2002 som omfatter personer som tok eksamen fra tre og et halvt til fem år tidligere, i Norge eller i utlandet, og som omfatter både personer med innvandrerbakgrunn og etnisk norske.

Om botid, norskkunnskaper og arbeidsledighetsrisiko, skriver Støren: "Generelt finner vi ingen effekt av å ha gode norskkunnskaper (selvvurderte), men botid har betydning. Respondenter med ikke-vestlig bakgrunn som har lengst botid i Norge i dette utvalget, har ikke nødvendigvis best norskkunnskaper i følge våre analyser. De har likevel lavere ledighetsrisiko på 3 1/2 - 5 år etter eksamen enn de som har kortere botid i Norge. Grunnen er trolig at deres mange år i Norge har medført bedre nettverk og flere kontakter, noe som eventuelt kompenserer for ikke å ha perfekte norskkunnskaper."

Det går også fram av undersøkelsen at ikke-vestlige innvandrere med kortest botid har høyest arbeidsledighetsrisiko.

Ifølge Størens undersøkelse spilte det ingen rolle om de ikke-vestlige innvandrerne var utdannet i Norge eller i utlandet.

Print-versjon

Tips en venn:

Til toppen

Kommenter denne artikkelen (Krever innlogging).