IS

På nettsiden:

Kontakt oss

Om IS

Temaoversikt:

1968

Afganistan

Antikapitalisme

Antirasisme

Faglig kamp

Klima

Krigen i Irak

Kultur

Kvinnekamp

Marxisme

Midtøsten

Nasjonalisme

Økonomi

Søk i arkivet

Avansert

website stats

space
space

boks Hva skjer

boks Lenker

boksInternasjonal Sosialisme

Møter, seminarer, demoer. Se hva som skjer. [mer]

Motstand på nettet [mer]

Abonner på Internasjonal Sosialisme. [mer]

Vietnam – hvordan amerikansk imperialisme ble slått av en massebevegelse

For tre tiår siden rystet en massebevegelse mot Vietnamkrigen den amerikanske herkerklassen i sine grunnvoller. På bevegelsens høydepunkt demonstrerte 750 000 i Washington og 100 000 i London. Denne bevegelsens erfaringer er livsviktige for kampen mot den USA-ledete krigen mot Afghanistan i dag.

linje

Publisert: 22.11.2001

For bare noen år før de store massedemonstrasjonene mot Vietnamkrigen ville det vært vanskelig å forestille seg at en slik bevegelse eksisterte.

I 1964 demonstrerte 600 i New York mot krigen, og det var noen små protester på enkelte universiteter. I 1965 startet USA den største bombekampanjen i verdenshistorien mot Vietnams befolkning. I løpet av de ti neste årene ble det sluppet flere bomber over Vietnam enn alle parter i andre verdenskrig brukte tilsammen.

Bombekampanjen medførte ikke umiddelbart en massebevegelse mot krigen. Men et voksende antall mennesker begynte å stille spørsmål ved USAs rolle i Vietnam.

Samlingspunktet for dem som begynte å stille seg spørsmål var teach-in bevegelsen på universitetene. Dette var ikke protester. Det var diskusjoner og debatter hvor både tilhengere og motstandere krigen deltok. Rundt 2500 deltok på teach-ins ved Columbia-universitetet i New York og Ann Arbor i Michigan. Utrolige 30 000 deltok i en 36-timers teach-in på Berkeley i California.

Gradvis ble argumentene for krigen belyst. Gradvis ble et mindretall av studentene overbevist om at det var riktig å demonstrere aktivt mot krigen. Men mindretallet forble lite. Bare 30 000 demonstrerte i en nasjonal antikrigsdemonstrasjon i oktober 1965. Et halvt år seinere demonstrerte 50 000. Nå rettet demonstrantene sinnet mot president Lyndon B. Johnson. De ropte "Hey, hey, LBJ – how many kids have you killed today?" Foreløpig holdt regjeringa stand mot bevegelsen. Bare flere soldater ble satt inn i krigen, kunne den vinnes, sa de. Mot slutten av 1967 var det nesten en halv million amerikanske soldater i Vietnam.

I april 1967 demonstrerte 400 000 i New York – åtte ganger så mange som året før.

Antikrigsbevegelsen i Norge

Antikrigsbevegelsen spredde seg til andre land. I Norge ble Solidaritetskomiteen for Vietnam (Solkom) opprettet i desember 1965 etter initiativ fra enkeltpersoner. Blant de som støttet oppropet som var grunnlaget for Solkom var Ap-professoren Ragnar Frisch og Gunnar Alf Larsen (Ap-stortingsrepresentant og leder for Oslo Samorg) i tillegg til venstresidepartier og organisasjoner. Aktivister på universitetene organiserte teach-ins og agiterte mot krigen. I april 1966 arrangerte Studentersamfundet i Oslo en teach-in som varte i 12 timer. Stemninga mot krigen ble sterkere. Dagbladet skrev i en lederartikkel i juli 1966: "Vi blir direkte opprørt over giftkrigen som verken sparer venn eller fiende, en krig som ødelegger tusener av mål dyrket mark i et land som vesentlig lever av hva jorda kan produsere, og der en sekk ris skiller en familie fra sultedøden." 10. desember 1966 demonstrerte 6000 i Oslo mot krigen.

Arbeiderpartiet var revet av indre splid. Rune Gerhardsen og Karl Evang talte i en antikrigsdemo på 7000 etter Samorg/LO-toget 1. mai 1967. På Ap-landsmøtet seinere samme måned fikk partisekretær Haakon Lie munnkurv på internasjonale spørsmål av ledelsen. Hallvard Lange - utenriksminister de første årene av krigen - måtte trekke seg fra sentralstyret. Landsmøtet vedtok en resolusjon mot USAs krig. Dessverre ble Solkom splittet høsten 1967, da SUF ville ha NATO-motstand inn i plattformen. Vietnambevegelsen ble det "moderate" alternativet. Det skulle ta flere år før antikrigsbevegelsen igjen fikk et oppsving i Norge. Men stemninga mot krigen vokste likefullt. En spørreundersøkelse i Aftenposten i november 1967 viste at 44% av de spurte mente at USA måtte trekke seg ut av Vietnam. Og så kom Tet-offensiven.

Tet-offensiven, Chicago og Kent State

I januar 1968 gikk FNL til angrep mot amerikanerne i Tet-offensiven – en koordinert serie med angrep mot USAs okkupasjon over hele Sør-Vietnam. De tok over 36 byer en periode, deriblant den tredje største byen i landet, Hué, og gikk til angrep på den amerikanske ambassadens område i Saigon.

Denne offensiven motbeviste amerikanske myndigheters påstand om at FNL snart var knekt, selv om oppstanden ble slått tilbake militært. Antikrigsbevegelsen i USA fikk et løft. Meningsmålingene i landet viste for første gang et flertall mot krigen.

Regjeringspartiet, Demokratene, var splittet av uenigheten om krigen. Nominasjonsmøtet deres i Chicago i august 1968 ble åsted for slagsmål mellom demonstranter og politi. Men antikrigsbevegelsen fikk en midlertidig nedtur da den nyvalgte republikanske presidenten Richard Nixon påsto han hadde en plan for å stoppe krigen.

Mange var beredt til å gi vietnamiseringspolitikken, å erstatte amerikanske tropper med sør-vietnamesiske, en sjanse. Men bombingen av Nord-Vietnam ble intensivert. Og så annonserte Nixon i april 1970 at USA hadde invadert Kambodsja. Universiteter over hele USA streiket i protest.

Nixon ga ordre om at protestene skulle slås ned, og fire studenter ble drept på Kent State University i Ohio da Nasjonalgarden skjøt på demonstranter. Mordene førte til massive protester, og selv konservative områder som Austin, Texas opplevde demoer på 20 000.

Kommentatorer i media begynte å snakke om at opprøret mot krigen var i ferd med å bli "en revolusjon hjemme". En meningsmåling i arbeiderklassebyen Detroit i november 1970 viste at 63% var mot krigen.

Ingen kunne lenger påstå at antikrigsbevegelsen bare omfattet studenter. Militæret selv ble berørt. Ordrenekt og bruk av narkotika ble stadig vanligere. Minst 1000 tilfeller av "fragging" – å sprenge en upopulær offiser i lufta – ble registrert. Vietnamveteraner i USA opprettet Vietnam Veterans against the War. Hundrevis av veteraner leverte tilbake medaljene de var tildelt for heltemodig oppførsel.

4500 mot Kissingers Fredpris

Tilbaketrekkingen av troppene stoppet ikke protestene. Stadig mer teppebombing og invasjonen av Laos tidlig i 1971 førte til enorme demoer – 500 000 i Washington og 300 000 i San Francisco. Studenter, arbeidere og soldater i uniform marsjerte nå sammen mot krigen. I Norge fant Solkom og Vietnambevegelsen endelig sammen igjen og arrangerte demonstrasjoner i fellesskap. Nå kunne demonstrasjonene bli store, 5000 demonstrerte i Oslo i april 1972. Norske soldater aksjonerte mot krigen. Da general Westmoreland besøkte Ramfjordnes Base ved Tromsø i mai 1972 ble han møtt av et svært FNL-flagg drapert over rekkverket på balkongen på soldatforlegninga. I november 1972 demonstrerte 6000 i Oslo. På dette tidspunktet så det ut som om krigen endelig gikk mot slutten. Da ga Nixon ordre om julebombinga av Kambodsja. De største demoene i Norge mot Vietnamkrigen kom som en reaksjon mot dette. 7500 demonstrerte i Oslo, 1500 i Bergen, 1000 i Trondheim, 600 i Odda og 200 i Sauda, samt en rekke andre steder i landet. På dette tidspunktet hadde Solkom over 100 lokallag.

Henry Kissinger ble tildelt Nobels Fredspris for 1973. På kort tid ble det organisert motaksjoner. 800 møtte fram foran Universitetets Aula 10. desember 1973, og Kissinger måtte snike seg inn bakveien. På kvelden demonstrerte 4500 under parolen "Nei til Fredspris for folkemord!" Antikrigsbevegelsen bidro til at det amerikanske militæret falt fra hverandre. Flygere som hadde fløyet over 200 bombetokt over Vietnam nektet å dra ut på nytt. Den amerikanske herskerklassen var splittet. Wall Street ropte etter en slutt på de enorme kostnadene som krigen medførte. Ikke bare var demonstrasjonene nå enorme, men de reiste også åpen kritikk av amerikansk imperialisme. Nixon ble tvunget til å komme til enighet med Nord-Vietnam om en slutt på krigen. Verdens sterkeste krigsmaskin var slått av et av verdens fattigste land.

Demoene i dag mot krigen til Bush er allerede større mange steder enn de som fant sted flere år etter at Vietnamkrigen startet. Men muligheten finnes til å bygge en enda sterkere antikrigsbevegelse i dag enn for 30 år siden.

Lærdommene for i dag

I Norge kan vi bygge en antikrigsbevegelse på en mye sterkere enhet i dag enn på 1960-tallet. Den massive antikrigsstemninga i land som Egypt og Saudi-Arabia gjør at herskerne i disse landene frykter opprør. Nylig ble det avholdt en antikapitalistisk konferanse i Beirut, over 800 deltok på åpningsmøtet aleine. Det finnes en omfattende bitterhet mot kapitalismen i dag, idet vi står overfor den fjerde økonomiske krisa i løpet av 30 år. Samtidig preget krigen mot Afghanistan den antikapitalistiske konferansen i Libanon.

Lærdommen fra kampen mot Vietnamkrigen er at en antikrigsbevegelse som har et fokus rettet klart mot imperialistmaktene kan bidra til å svekke dem.

Som Kanj Hamade, en av Beirut-konferansens organisatorer sa det:"Folk veit at det finnes en sammenheng mellom den antikapitalistiske kampen, kampen i Palestina og motstanden mot krigen i Afghanistan. Alle disse tingene er forskjellige uttrykk for det samme kapitalistiske og imperialistiske systemet." Ved å bygge en sterk antikrigsbevegelse kan vi gi et løft til kampen mot kapitalismen som er roten til alle kriger.


printPrint-versjon

tipsTips en venn:

tips
space

space

Til toppenTil toppen

ForumKommenter denne artikkelen (Krever innlogging).


space

Logg inn



Husk meg

Ny Bruker


RSS-feed

Siste 5 saker:

Ny nettside

... [mer]

20.01.2017

Ny nettside

Internasjonale sosialister har fått ny nettside: internasjonalesosialister.no ... [mer]

02.01.2017

Ingen norsk imperialist-krig! Ingen legitimitet for bombing!

... [mer]

21.11.2015

Imperialistiske stormakter har satt det syriske folket til side

30. oktober satt stormakter og diktaturer seg til bords i Wien for å drøfte hva de vil med Syria. Den syriske sosialisten Ghayath Naiss ... [mer]

18.11.2015

Deres kriger - våre døde

NPA (Frankrike) om terrorhandlingene i Paris 13. november. Oversatt til dansk av Internationale Socialister og publisert i Socialistisk ... [mer]

18.11.2015

INTERNASJONALE SOSIALISTER // PB 9226, 0134 Oslo. // Tel: 22 20 17 89 // Fax: 22 20 35 70. Epost: intsos@intsos.no. Teknisk: webmaster@intsos.no.